Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Eksempel
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Eksempel
    • være oppfarende og irritabel

isolasjonspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. politikk som har som mål å holde et land utenfor konflikter og internasjonalt engasjement;
  2. politikk som har som mål å isolere et annet land
    Eksempel
    • vestlige land har ført en isolasjonspolitikk overfor regimet

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon

motstandsdyktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har motstandskraft;
holdbar;
immun, resistent
Eksempel
  • motstandsdyktige bakterier;
  • stoffet er motstandsdyktig mot væte;
  • de er motstandsdyktige overfor sykdommen

master

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘herre’; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun har en master i fysikk
  2. person som har mastergrad
    Eksempel
    • han er master i filosofi
  3. det som noe mangfoldiggjøres etter, for eksempel en trykkside eller et lydopptak
  4. engelsk tittel brukt for å vise høflighet overfor unge herrer

innstille

verb

Betydning og bruk

  1. stille inn et apparat, instrument eller lignende;
    Eksempel
    • termostaten må innstilles nøyaktig
  2. gjøre klar til å gjennomføre;
    forberede mentalt
    Eksempel
    • være innstilt på en hard kamp;
    • vi får innstille oss på å leve sparsommelig
  3. ha en viss holdning til
    Eksempel
    • være vennlig innstilt overfor noe;
    • jeg er positivt innstilt til forslaget
  4. Eksempel
    • søkeren ble innstilt som nummer to til stillingen
  5. slutte med;
    stoppe, avlyse
    Eksempel
    • innstille alle utbetalinger;
    • innstille skytingen;
    • da det ble mørkt, måtte vi innstille letingen;
    • bedriften må innstille videre drift;
    • siste bussavgang er innstilt

innskjerpe

verb

Opphav

etter tysk einschärfen

Betydning og bruk

innprente nøye;
legge alvorlig på sinne
Eksempel
  • ledelsen måtte innskjerpe instruksen overfor de ansatte

kuldskjær

adjektiv

Opphav

jamfør skjær (4

Betydning og bruk

som er svært ømfintlig overfor kulde
Eksempel
  • kuldskjære blomster

idiosynkrasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiosynkrasia, av idio- og synkrasis ‘blanding’; jamfør idio-

Betydning og bruk

  1. abnorm følsomhet overfor noe;
    uforklarlig motvilje mot visse ting
  2. særmerkt individuell atferd eller egenskap

forsnakke seg

Betydning og bruk

si noe annet enn en mente å si;
si for mye;
Eksempel
  • hun forsnakket seg overfor velgerne;
  • være redd for å forsnakke seg

Nynorskordboka